Montessorimetoden

"Hvert eneste barn er unikt"
- Montessoripedagog i barnehagen

Montessorimetoden

Montessorimetoden er en metode hvor opplæring betraktes som hjelp til livet. Metoden ble utviklet av den italienske legen Maria Montessori. Hun ble Italias først kvinnelige lege i 1896.

Som lege var Maria Montessori opptatt av barns helse og omsorg.

Montessori begynte å arbeide som lege for barn som hadde psykiske handikap. Gjennom vitenskaplig observasjon studerte hun hvordan barn samhandlet og lærte. Hun ga barna materiell å leke/arbeide med og studerte hvordan de forholdt seg til materiellet og omgivelsene sine.

Hun observerte at barn går igjennom spesielle utviklingstrinn og at disse gir seg uttrykk i hvordan de forholdt seg til læring og hva som interesserer dem i de forskjellige fasene av sin utvikling.

Montessorimetoden er basert på Montessoris vitenskaplige observasjoner. Hun utviklet sin metode gjennom disse observasjonene og på bakgrunn av studier i psykologi og antropologi. Hun hadde tro på at barnets opplæring er et viktig virkemiddel for å skape et bedre samfunn.

Montessorimetoden er en helhetlig metode som omfatter barns utvikling fra barndom til voksenalder. Metoden følger barnets naturlige utvikling.

Et montessoriklasserom er spesielt tilrettelagt for den aldersgruppen som skal oppholde seg der. I dette miljøet er barna frie til å følge sin naturlige indre drivkraft mot arbeid og læring. Barns medfødte ønske om å lære oppmuntres gjennom å gi dem muligheter til å engasjere seg i spontane, meningsfulle aktiviteter under veiledning av en montessoripedagog.

Montessoripedagogen observerer og oppmunter til læring gjennom å gi barna "presentasjoner" av materiell i små grupper.

Konsentrasjon, motivasjon, utholdenhet og disiplin utvikler seg gjennom barnas arbeid.

Et montessoriklasserom er et tilrettelagt miljø for en aldersblandet gruppe med en aldersspredning på 3 år. Dette medfører gode muligheter for både individuell og sosial utvikling. De eldste barna deler det de har lært med de nye barna i gruppen på en naturlig måte. Gjennom læring på denne måten legges grunnlaget for utvikling av læringsglede og mestring av sosiale og intellektuelle ferdigheter. Formålet med å arbeide på denne måten med barna er å utvikle aktive og ansvarlige mennesker som vil bidra til et fredlig og harmonisk samfunn som voksne.

"Barnas Hus"

De fleste montessoriskoler er tilknyttet en montessoribarnehage. Barn i barnehagealderen har det som Montessori kalte et absorberende sinn. Med dette uttrykket mente Montessori at førskolebarn har evnen til uten anstrengelse å absorbere alle aspekter ved sin kultur og sine omgivelser. For å støtte barnet i denne perioden oppmuntres barna til individuelt arbeid.

Allerede i barnehagen arbeider barna med geografi, biologi, zoologi, kunst og musikk i tillegg til at de lærer å skrive, lese og regne, hvis de viser interesse for dette.

De får også arbeide med praktiske oppgaver som omhandler det å ta vare på seg selv, andre og sine omgivelser og de arbeider med sansetrenende øvelser.

Skolealderen

Overgangen fra en montessoribarnehage til skolen er naturlig innenfor montessorimiljøet. Dette skjer i 6-årsalderen. 6-åringen kommer til skolen med stor kunnskapstørst og pågangsmot og er topp motivert for å lære. Denne motivasjonen er det skolens prøver å møte på en måte som opprettholder læregleden hos barna. Barn som har gått i montessoribarnehage, møter mye av det samme materiellet og den samme måten å arbeide på som er kjent fra barnehagen. Dette gjør at overgangen til montessoriskolen går lett for de fleste barn. Det skapes også mange muligheter til å bli kjent med skolen i løpet av tiden i barnehagen.

Forestillingsevnen er skolebarnets spesielle egenskap som gjør det mulig for barnet å bevege seg i tid og rom og utforske menneskets og verdens historie.

Arbeidsmåten skolebarna lærer er en forskende holdning til det de lærer. De arbeider i små grupper med prosjekter og oppgaver som stimulerer forestillingsevnen og engasjerer intellektet. "Presentasjonene" som barna får av utdannede montessoripedagoger, fører dem mot aktiviteter som hjelper dem til å utvikle resonneringsevnen og oppnå grunnleggende ferdigheter.

Barn i skolealderen er opptatt av universet og sin plass i det. Derfor arbeider barna i grunnskolen med viktige sider ved de store sivilisasjonene. De arbeider med geografi, biologi, historie, språk, matematikk, musikk og kunst.

En del av studiene i en montessoriskole er å gå ut i nærmiljøet, til museer, bibliotek, utstillinger, bedrifter og ut i naturen for å lære i møte med det virkelige livet.

Ved å arbeide på denne inkluderende måten, ønsker vi å styrke barnets følelse for menneskene som levde før dem, undring for hva de har oppnådd og en opplevelse av den fantastiske utviklingen disse menneskene har bidratt med for at vi kan leve slik vi lever i dag.

På denne måten opplever barna å bli knyttet til menneskeheten og å opplever å være en del av den som ofte utvikler et ønske hos dem til å gjøre sitt beste for seg selv og sine omgivelser.

Ungdomstiden

Ungdommene er opptatt av verden rundt seg, de ønsker å finne ut hvordan samfunnet fungerer og de vil finne sin plass i det.

De er også opptatt av seg selv og det som skjer i sin egen kropp. Uavhengighet og selvbestemmelse er et viktig behov for dem, samtidig som de har stor behovet for veiledning og omsorg fra voksne i deres omgivelser.

I montessoriungdomsskolen legges det til rette for samfunnsrelaterte prosjekter der ungdommene kan få prøve ut det de til nå har ervervet av kunnskap. Det settes av tid til møter og diskusjoner mellom ungdommene og mellom de unge og de voksne.

Det legges også vekt på å gi ungdommene mulighet til å uttrykke seg gjennom kunst, drama og musikk.

Montessorilærerens rolle i skolen

Lærerens rolle er å være en veileder og observatør. Lærerens oppgave er å overlate mer og mer ansvar til elevene etter hvert som de blir selvstendige. Læreren skal bygge opp en atmosfære av ro, orden og glede i klasserommet og oppmuntre barna til å arbeide. På denne måten hjelpe barna til økt selvtillit og selvdisiplin.

Læreren er mest aktiv i forhold til de yngste barna i hver gruppe. Hun demonstrerer bruken av materiellet og presenterer aktiviteter basert på observasjoner av elevene og vurdering av deres behov.

Montessoripedagogen må lære seg å vurdere når hun skal gripe inn og når hun skal la det være. Ferdigheten i å observere og tolke barns behov, trenes og utvikles gjennom en krevende spesialisering.

(Denne teksten stammer fra Jareteigen Montessoriskole)